... et hus uten like

HUS OG BEBOERE GJENNOM 320 ÅR

Cappelengården var blant de større handelsanlegg som ble reist etter bybrannen i 1695. Den nye hovedbygningen ble utformet etter europeisk forbilde, men innenfor rammen av lokal byggeskikk. Første byggetrinn ble reist i 1697, og byggherre var trolig Strømsøs ledende handelsmann - Mads Wiel.

Wiels datter, Anne Cathrine, giftet seg i 1716 med trelasthandler og skipsreder Peter Arbo. Paret flyttet umiddelbart inn i gården. Arbo bygde seg opp til å bli ladestedets ledende borger, og sørget for at gården gjenspeilte hans posisjon i samfunnet. Han forlenget i 1718 hovedbygningen østover med en skreddersydd sal i andre etasje. Her monterte han velurtapetet som i dag gjør eiendommen unik. Omkring 1730 moderniserte han anlegget med barokke interiører, og fra den tid er fortsatt mye bevart.

En generasjon senere, i 1767, ble gatefasaden og storstuen modernisert i rokokkostil av amtmann Andreas Fjeldsted. Da ble 1600-tallets karakteristiske utkragning av overetasjen kledd inn, og en vakkert utformet hovedinngangsdør ble satt inn som blikkfang på gatefasaden.

Cappelengården har navn etter trelasthandler og jernverkseier Peder von Cappelen. Han kjøpte handelsanlegget av amtmann Peter Collett i 1784, og drev sine forretninger herfra i 53 år. Cappelen regnes som en av Drammens mest betydelige borgere gjennom tidene. Han var en fremragende industrimann og hans samfunnsengasjement ble lovprist i samtiden.

Anleggets nyere historie er knyttet til kolonialgrossist Aug. M. Knudsen & Søn. Firmaet kjøpte gården i 1906 og drev handelsvirksomhet her gjennom tre generasjoner frem til 1990.      I 1963 ble driftsbygningene i det ytre tunet (parkeringstunet) revet for å gi plass til et nytt lagerbygg.

Eiendommen omfattet tidligere også to sjøboder og to pakkhus mot elven. Disse ble ekspropriert til havneformål i 1967. Sjøbodene er senere overtatt og rehabilitert. Etter at grossistvirksomheten var avviklet, ble eiendommen på andre siden av Tollbugata delt og solgt hver for seg.

Cappelengården består i dag av fem hus: Hovedbygning (1697 og med tilbygg 1718), drengestue (1696), kontorbygning (1721), loftsbygning og bryggerhus (begge fra omkring 1730). Gårdsanlegget ble fredet i 2002 (sammen med sjøbodene som opprinnelig tilhørte eiendommen).